TERMENES BETYDNING, INFORMASJON OM SKI

Ski

INNSVING
Med innsving menes skiens buede form. Jo smalere midtpartiet på skien er i forhold til tuppen og bakdelen, desto mer innsving har skien og desto mer aggressivt svinger den.

SVINGRADIUS
Med svingradius menes den teoretiske rekkevidden som er typisk for skiens sving beregnet med utgangspunkt i innsvinget. Svingradiusen for slalåmski som svinger aggressivt er cirka 10-12 m, for universalski for bakker cirka 14-16 m, for all mountain ski 16-20 m og for storslalåmski og frikjøringsski vanligvis over 20 m.

BREDDE
Skiens bredde måles i tre punkter: på det bredeste punktet på tuppen og bakdelen samt det smaleste punktet på midten. Målene oppgis i millimeter. Jo større lengdeforskjell mellom bakdel og tupp samt midtpunkt, desto større innsving har skien og desto krappere svingradius har den.

PINTAIL
I enkelte spesielle tilfeller er ikke skien bredere bak enn på midten. Da kalles skien pintail. Pintail finnes bare på enkelte brede ski beregnet på løssnø. En slik bakdel setter seg ikke fast i slutten av svingene i puddersnø.

LENGDE
Tidligere var skiens lengde nesten utelukkende avhengig av brukerens høyde. I dag går det ikke an å gi et så enkelt råd.  Ski beregnet på ulik bruk har forskjellig lengde. Generelt kan det imidlertid sies at ferdigheter, fart og styrke øker skilengden. En uerfaren person som kjører forsiktig kan velge en kortere ski. En ski som er litt kortere enn sin eier egner seg for amatører for kjøring i preparerte bakker.

STIVHET
Stivheten på skien beskriver hvordan, i hvilket punkt og med hvilken kraft skien bøyes. Stivheten på skien er ikke jevnt fordelt over hele skien, men varierer i de ulike deler av skien avhengig av de ønskede egenskaper. Generelt øker stivheten med farten, ferdighetene og vekten til brukeren.

SPENN
Sett fra siden på et jevnt underlag er midtpunktet på skien høyere enn tuppen og bakdelen. Denne formen kalles spenn. Spennet fordeler brukerens vekt jevnere over hele skien.

OMVENDT SPENN
På enkelte brede ski utviklet for puddersnø er spennet omvendt, eller når skien er i kontakt med bakken er tuppen og bakdelen oppe. Hensikten med dette er å forbedre skiens egenskaper i myk snø og spesielt for å forenkle kjøring baklengs og landinger i puddersnø. Omvendt spenn kalles også rocker.


KONSTRUKSJON
Enten cap eller sandwich er oppgitt som konstruksjon for skien. Cap-  eller skallkonstruksjon betyr vanligvis et sammenhengende skall på skioverflaten som strekker seg fra kanten via overflaten til andre kanten. Sandwich- eller lagkonstruksjon består av flere lag av ulike materialer som ligger oppå hverandre. Konstruksjonen påvirker skiens karakter til en viss grad, men ingen av dem kan anses å være bedre enn den andre.

INTEGRERT BINDINGSSYSTEM
Ved å integrere bindingen til å bli en del av skien har man strebet etter å eliminere den stivende effekten som bindingen og skoen har på skien. På denne måten får man skien til å gi jevnt etter i hele dens lengde. De integrerte bindingene skrues ikke fast i skiene, men festes i ulike skinnesystemer eller oppbygde plater eller plates. Det er også enkelt å bytte plass for bindingene for forskjellige skostørrelser.

DAMEMODELLER
Det er ingen grunn til å dele inn damemodellene i en egen kategori, da det finnes dameutstyr for like mange bruksformål som for herrer. Damemodellene er ski utviklet for damer, som selv erfarne dameløpere ikke bør overse ved valg av utstyr.

CARVINGSKI
Carving som på 1990-tallet ble lansert som redningen innen alpinutstyr, er nå et temmelig intetsigende begrep, da alle moderne ski kan anses å være carvingski, Carvingbegrepet pekte bare på skiens fornyede form, hvor tuppen og bakdelen er betydelig bredere enn midtpartiet.

ALL MOUNTAIN-SKI
All Mountain-skien er virkelig en allround ski. Den egner seg både for hardt og mykt underlag, i små og store bakker. Skien har en allsidig design. Den er bredere enn ski for preparerte bakker, men ikke så mye at den ikke skulle klare seg i harde bakker. De beste all mountain-skiene er behagelige å kjøre med. Likevel har de topp ytelse.

PUDDERSKI (”FEITING”)
Denne frikjøringsskien som utelukkende er utviklet for myk snø har mange navn. Det ser ut som ”feitingene” blir bredere og bredere for hvert år. Med brede ski menes ski som er bredere enn 90 mm på midten. Virkelige superfeitinger er ski som er over 120 mm brede på midten. Nytt på de brede skiene er omvendt spenn, pintail og negativt innsving.

FRIKJØRINGSSKI
Foruten All mountain-ski og ski utviklet utelukkende for myk snø, finnes det en gruppe allsidige ski beregnet på blandet bruk. Vanligvis er frikjøringsskiene utviklet for fartsfylt kjøring under skiftende forhold i hovedsak utenfor preparerte bakker (offpist).

 

Bindinger

TRADISJONELL MONTERING
Tradisjonelt har bindingene blitt montert ved å bore og skru dem fast. Selv om integrering av bindinger og ski er blitt vanligere, skrues bindingene fortsatt fast i skiene og de oppbygde platene. En fordel med skruefeste er at skien og bindingen ikke utgjør en ferdig pakke, og brukeren kan dermed friere velge det utstyr vedkommende ønsker å kjøre med.

DIN-verdi
DIN-verdien oppgir størrelsen på kraften som behøves for å løsne bindingene. DIN kan ikke direkte sammenlignes med kjørerens vekt, selv om mange tror det. Ved definisjonen av DIN-verdien tas det også hensyn til for eksempel kjørerens ferdigheter og bindingens bruksformål samt lengden av skosålen og kjørerens legg.

JUSTERING AV BINDINGENE
Bindingene kan ha andre justeringer enn stramhet og framtrykk (dvs. bindingens lengde). Frambindingen kan for eksempel ha justerbare sidestykker og høyde. På mange bindinger justeres disse likevel automatisk.

KILDE: Skimbaaja 4/2007